Vi møttes via felles kjente våren 2005 og ble offisielt et par 1. juni 2005. Ine flyttet etter hvert mer og mer inn i Jørgens leilighet i Lillestrøm fra kjelleren hos foreldrene sine i Fetsund, og det tok ikke mange månedene før Jørgen sa ja til å bli med på Ine's planlagte studiereise til Australia. Stedet ble Perth og rett etter nyttår 2006 dro vi av gårde til det store utland. I Perth hadde vi et fantastisk år der vi fikk mange nye gode venner og opplevelser for livet. Da skoleåret til Ine og jobbingen til Jørgen tok slutt la vi ut på en tre måneders opplevelsesreise i New Zealand, Fiji og Australia. Reisen ble prikken over i’en på vårt opphold i utlandet. Til Ine's overraskelse fridde Jørgen den 9. februar 2007, og Ine var selvfølgelig ikke sein med å svare ja. Og vår fantastiske reise ble jo bare enda bedre!
Vel hjemme i Norge igjen, tok det ikke lang tid før Jørgen fikk et jobbtilbud i Bergen og det var Ine sin tur til å følge med på lasset... Kun en uke senere fikk også Ine seg jobb og vi flyttet inn på hotell i Bergen. Etter to måneder på hotell kunne vi endelig flytte inn i nyinnkjøpt leilighet. Etter noen ukers oppussing kunne vi og kjøpe oss garderobeskap og flytte ordentlig inn etter nesten 8 måneder i koffert...
Oss i Pinnacles Desert, Australia
Oss på Hot Water Beach, New Zealand
En dag vi satt hjemme og planla vår tur til Australia satt vi snakket litt om
at det hadde vært artig å reist litt rundt når vi var der nede, og jeg begynte
da å fantasere om å reise til Fiji. Jørgen synes nok mine fantasier var litt vel
romantiske, og advarte meg mot at jeg ikke måtte tro han var av den typen som
kom til å fri på Fiji eller noe sånt. "Neida, neida", svarte jeg og tenkte at
denne fyren kommer til å fri i 2050...
Men så feil skulle vi altså begge ta, er det rart jeg holdt på å dette av stolen....
Mens jeg trodde at Jørgen prøvde å selge motorsykkelen sin før jul i 2006, var han egentlig på jakt etter en ring. Etter mange dager "uten hell med å selge motorsykkelen sin" endte han opp med å selge den til en forhandler, (og ringen var da i boks).
Dette var en av de siste dagene før vi skulle forlate Perth for å dra på en tre måneders backpackertur. Reisen startet med nyttårsfeiring i Sydney, før vi hadde en opplevelsesrik måned på New Zealand. Etter dette gikk turen til Fiji og øyhopping. Etter over en uke på forskjellige øyer, kom vi til øya der filmen Blue Lagoon ble spilt inn. Dette var den mest "basice" øya vi bodde på; uten ferskvann og i en stråhytte utstyrt med kun en seng og et myggnett.
På dag nr to på øya skulle de servere ”hangi” til middag der vi bodde, dette
er da mat som er røkt under jorden og vår tidligere smakstest på en annen øy
konkluderte med at mat, røyk og aske ikke hører sammen. Vi fant derfor ut at vi
skulle rømme og spise på den fine resorten på andre siden av øya den dagen (9.
februar 2007). Etter litt snorkling og avslapping var det tid for middag, og det
ble en virkelig fin middag i forhold til hva vi var blitt vant med de siste
ukene.
Etter tre retter begynte Jørgen å svette litt i hendene, mens jeg fortsatt ikke hadde skjønt noe som helst, og heller ikke funnet ringen i Jørgens sekk etter snart 7 uker på backpacking. Plutselig sto Jørgen på kne og sa han ville spørre meg om noe. Etter mange flotte ord sto jeg igjen med trillende tårer og klarte så vidt og stotre frem et ”ja, selvfølgelig!”
Dette vakte naturlig nok servitørenes oppmerksomhet og vi fikk drinker og etter hvert en båtskyss tilbake, så vi slapp å gå. Tilbake på den andre siden av øya, fikk vi en hjertelig velkomst da vi kom og bragte nyheten til resten av reisefølget vårt midt i en fest. Etter en stund med de og en tannpuss i saltvann gikk turen tilbake til vår mindre romantiske stråhytte, selvfølgelig uten alt som heter, strøm, vifte og aircondition, og det var ca. 35 grader og 100% luftfuktighet... Ikke en veldig romantisk natt og vi fant da ut at bryllupsreisen skulle gå til Svalbard! ;) Vi har i ettertid forandret litt mening da...
Stråhytta vi bodde i
Ine under middagen, med ring på fingeren
Oss tilbake på vår side av øya
Ringen, som var litt for stor...
